IDA WORKOUT

-Tja, om å være sint, frustrert, lei seg og utslitt på en gang.
Tror ikke dette dette innlegget kommer til å ha et aldri så lite snev av negativitet og fortvilelse over seg, så er dere advart.

Basically, -I need to shut up. Jeg må slutte å si ting høyt, eller gi meg selv tasteforbud når ting går bra, eller nåe jeg har bestemt meg for noe..!
Hva skjedde dagen etter at jeg skrev innlegget sist uke om at jeg hadde bestemt meg for å konkurrere?! Jo, jeg våknet med bihulebetennelse, feber og influensa. Vondt overalt, og ingen krefter, what so ever. Dagen etter det ble pappaen min operert for tredje gang på to uker, og jeg fikk ikke engang besøke han før nå i helgen pga. min egen ræva form og faren for å smitte han, eller andre på sykehuset.. Så siden sist kan jeg godt avsløre at jeg ikke har gjort nooe annet enn å ligge skiftevis i senga og sofaen, sett på alt mulig amerikansk crap på tv. De siste par dagene har jeg så kommet meg til pappa som i seg selv er en grunn til at jeg absolutt ikke burde klage et sekund over en omgang med influensa... Jeg hadde lovet meg selv jeg ikke skulle skrive om dette på bloggen, men egentlig er det lettere å nevne det litt her, enn å forklare 'hva om skjer' til alle som spør. -Og ikke misforstå, kjære dere, jeg er glad for at dere spør, og bryr dere. Jeg vil bare ikke sitte med følelsen av å utlevere noen for mye, så lenge det ikke er meg og mine kamper jeg skriver (eller snakker) om, -Men uten å utbrodere noe som helst så kan vel de alle fleste skjønne, og mange kan helt sikkert desverre kjenne seg igjen i følelsen av å se en du er veldig glad i være 'lenket' til en sykehusseng med uttallige slanger og driit. Jeg tror faktisk ikke engang jeg klarer å beskrive hva det gjør med meg, for jeg har ikke vært i den situasjonen før.. Det setter i gang veldig mange tanker, det er helt sikkert. Men det hele bunner og grunner vel i at jeg synes veldig synd på han, jeg blir veldig lei meg, også kan jeg jo ikke nekte for at jeg blir redd.

Nok om det. Det skal gå bra, det går allerede bedre. Thank God.
Verre er det plutselig med diett, og konkurranse planer.. ENDA GODT jeg skrev 'med forbehold' ikkesant... Og her kommer negativiteten inn i bildet.. Klart jeg kunne rukket det. Klart jeg kunne vært så hardcore at jeg hadde holdt meg til brokkoli og torsk med ibux til dessert mens feberen koker i meg... Jeg er bare ikke skrudd sammen slik... Jeg er den jente-jenta som MÅ spise is når hele verden går til helvete... Totalt Bridget Jones... "Aaaall byyy myyyyseeelf....." Med dyna i sofaen og isboksen på fanget... Klart jeg egentlig sikkert også kan rekke NM også... Hvis jeg blir frisk i morgen og går ALL IN  de neste seks ukene... Men tingen er at jeg ikke skjønner hvor jeg skal hente verken energien, gutsen eller lysten til det.. I løpet av den ene uka har det tullet så mange tanker rundt i hodet mitt at jeg plutselig ikke aner hva som er viktig for meg lenger.. Jeg er godt klar over jeg høres ut som verdens mest ustabile menneske nå. Jeg tror egentlig ikke jeg er det, jeg tror vel egentlig bare at hvem som helst kan bli litt tankefull og sentimental av å være på diett (ja, jeg v a r jo ihvertfall på diett..) og når ting begynner å rase rundt da, så begynner tankene bare å surre... Ihvertfall er det sånn jeg har reagert denne gangen. Jeg kan liksom ikke si annet.
Jeg vet ikke engang hva denne bloggen handler om lenger. Jeg vet jeg blir sett på som en 'treningsblogger', og jeg poster jo alle innleggene mine under 'trening og kosthold' på blogg.no's hovedside.. Men nå... Når skrev jeg egentlig sist om trening...?! En ting er ihvertfall sikkert, -Jeg lover dere å skrive litt mer om slike ting når jeg en gang får ryddet opp i toppen og ikke minst, og ALLER viktigst, blir i form til å kjøre på igjen. Om det blir NM eller ikke, så er det alltid noe man (les:JEG) må forbedre! Jeg kan jo ikke bare stoppe med å trene selv om det kanskje ikke blir noen konkurranse nå likevel. Selv om det også, og hold dere fast nå, har vært en av de tusen tankene som har surret rundt de siste dagene.. 'Tenk så deilig å bare SLUTTE å trene..' Ja, dere skjønner jeg er litt på tur eller?

I kveld drømmer jeg aller mest om å dra til USA i neste måned og se verdens største fitness og kroppsbygger konkurranse live, Mr.Olympia. Tre dager med de største stjernene, de hotteste merkene, menneskene, i det hele tatt, THE PLACE TO BE.. Skulle ønske jeg bare våknet opp i morgen og hadde svaret på hva jeg skal bruke de neste ukene på. På hva jeg VIL, og hva som er viktigst for meg akkurat nå.. Sorry for negativitet og tankekjøret i kveld/ natt..
-I'm only human... (But I'm still a dancer...) Jeg lover å finne frem superkvinnen i meg ganske snart, men jeg lover dere ingen høye hæler eller brunfarge... So long..

Ida♥