Bare et hei og tanker fra København..

Så fikk bloggingen en brå pause igjen. Livet fikk en brå pause... Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte på dette innlegget. Etter det forferdelige, grusomme, onde som har skjedd virker det ufattelig meningsløst å skulle skrive om muskler, form, trening eller lignende.. Jeg må innrømme at alt har føltes helt fulstendig meningsløst de siste dagene, og trening og diettmat har vært langt fra det jeg har tenkt på. 

Fredag..
Fredag var jeg veldig trøtt og sliten, og sovnet på sofaen hjemme i leiligheten til Lovise. Jeg hadde tidligere på dagen vært innom jobben til en av fitnessjentene her i Køben, og avtalte jeg skulle komme ut å trene med dem på kvelden, hvilket jeg gledet meg til, -Jeg skulle bare sove litt først. Jeg våkner igjen, og tar med meg pcen og telefonen for å legge meg en havtime i senga istedetfor å sove på sofaen, men to minutter etterpå får jeg to meldinger på mobilen: "Hva skjer i Akersgata?? Er du på World??" World Gym hvor jeg jobber og trener i Oslo ligger rett over gata for Regjeringskvartalet som ble bombet mens jeg lå og sov på sofaen i København... Jeg skjønte ingenting, men så begynte Facebook, VG og Dagbladet å fortelle oss hva som skjedde i Akersgata, i Oslo, og etterhvert på Utøya.. Det tok tid før det kom noe ordentlige nyheter på TV her, for det var jo trossalt Tour de France... Det ble ikke noe trening den kvelden.. Resten av kvelden satt vi her i leiligheten å fulgte med på alt vi kunne følge med på, og vi ble mere og mere rystet, forskrekket, redde og ufattelig lei oss, akkurat som resten av verden..  

Lørdag
På lørdag skulle jeg ha spisedag, og vi hadde gledet oss masse til dansk brunch igjen. Dagen startet alikevel med masse tårer da de fryktelige dødstallene slo i mot meg da jeg skrudde på pcen da jeg våknet.. Herregud.. Jeg hadde ikke grått på lenge, men nå kunne jeg bare ikke stoppe.. Jeg ringte hjem til mamma og gråt i telefonen fordi jeg syntes det hele var så forferdelig trist... Resten av dagen gikk jeg, eller vi, med en klump i halsen og tårer i øynene.. Regnet lå tungt over Danmark og det var i grunn en fryktelig tung dag.. Jeg hadde allerede startet med å spise ting jeg absolutt ikke skulle på fredag, og fortsatte hele lørdag og søndag. Mat har alltid vært min trøst.. På godt og vondt.. I helgen må jeg innrømme at jeg virkelig ikke tenkte over det. Konkurranse, diett osv var det siste jeg tenkte på, men jeg må innrømme at det har ført med seg en veldig dårlig 'samvittighet' i etterkant, og tanker som 'Nå rekker jeg det ihvertfall ikke' osv.. Men men, i dag skal jeg prøve å legge de tankene vekk, og bare fortsette som normalt og håpe jeg 'tighter inn' igjen etter noen dager, og at jeg kanskje fortsatt har en sjangs til å rekke konkurransen som er om mindre enn ni skremmende uker.. Vi får bare vente å se..

I går skulle jeg egentlig dra tilbake til Oslo, men valgte å bli i København.. De siste dagene har virkelig ført til at jeg har begynt å tenke ekstremt mye over 'hva jeg egentlig vil, hvor jeg vil være' osv. Men foreløpig har jeg har slettes ikke funnet noen svar.. Jeg vet faktisk enda ikke helt hva jeg skal til 'høsten', som er veldig, veldig snart.. Akkurat nå er det mere en dag av gangen som gjelder.. Jeg og Lovise gikk i blomstertog i København i går kveld, som endte
foran den norske ambassaden hvor det var et hav av blomster, lys og mennesker. Det var ikke på langt nær sånn som vi har sett bilder fra Oslo i går, men det var alikevel veldig fint at så mange viser sin støtte og omtanke for Norge, og de pårørende.. 
Når jeg la den lille blomsten min oppå havet av alle de andre klarte jeg igjen ikke å holde tårene tilbake, og det eneste jeg tenkte var 'Stakkars, stakkars barn og stakkars, stakkars familier.....'
Nå sitter jeg å ser bilder av alle de vakre menneskene som ble ofre for dette sinnsyke onde, og tårene renner igjen.... Jeg skal snart ut å gå en lang tur og lufte tankene litt.

Til alle dem som måtte være berørt av dette på den ene eller andre måten, -Dere har virkelig min dypeste medfølelse.. Norge har min dypeste medfølelse.
"VI ER SÅ FÅ HER I LANDET, HVER FALLEN ER EN BROR ELLER VENN"
Ida♥ 

6 kommentarer

julie

26.jul.2011 kl.13:17

Dette er en grusom og vond tid, hvert minutt tenker jeg på alle som mistet sine dyrebare liv. Hvor lang tid vil det ta oss å komme videre, det vil tiden vise (dette er nok noe som alltid vil sitte i oss). Men foreløpig er det viktig at vi alle gir tid og rom for tårene våre og sorgen vår.<3

Amalie Ve

26.jul.2011 kl.13:31

Dette var ett nydelig og fint innlegg... Jeg reagerte på samme måte; fredag kveld spiste jeg, lørdag gren jeg som en gal foran tven på morgenen, og spiste enda mer. Mat ble min trøst:-) men det var deilig å få rutiner igjen, nå som det er tirsdag føles alt litt bedre... Alle mine tanker går til hele Norge, for selv om alle kanskje ikke var i nærheten, så er faktisk denne sorgen tung og vanskelig. Som naboen min sa; det virker som alle de personlige følelsene du har fra tidligere utfordringer kommer til overflaten... Alt blir forsterket!! Og det er vanskelig å stå imot; Man vil sove og spise dritt (hvertfall jeg!). Glad for at du er trygg og ikke på jobb når det inntraff! Ta din tid, og igjen; dette var ett veldig fint innlegg..

Friggogfulla

26.jul.2011 kl.13:38

Veldig fint innlegg, Ida. Jeg har følt det på samme måte. Jeg var ved Domkirken mandag formiddag og la ned en bukett med roser. Det var så overveldende at jeg ble stående helt oppløst i tårer og sorg. Jeg har følt meg helt svart innvendig og uten appetitt på livet. Sakte, men sikkert begynner dagliglivets små gleder å melde seg igjen. I dag var jeg i skogen med hunden min, og vi spiste blåbær begge to. Jeg synes ikke du skal bekymre deg over helgens utskeilser i matveien. Klart du tighter inn i tide og blir sceneklar når du skal. Jeg heier på deg! Varme tanker i din retning.

Ida

27.jul.2011 kl.16:59

Friggogfulla:

Takk for et fint svar <3

Tror det er mange som deler de samme tankene og følelsene etter dette grusomme. Det er likevel rart hvordan verden 'stopper' og går videre på samme tid..

Tusen takk for tanker og oppmuntring, -Håper du har det bra under omstendighetene!

Mange tanker fra København

Ida

27.jul.2011 kl.17:02

Amalie Ve:

Tusen takk for et fint svar <3

Jeg er helt enig, når noe så forferdelig skjer, så tror jeg det er ganske normalt at selv om man kanskje ikke er personlig berørt av tragedien, så blir alle ens egne tanker, følelser og problemer forsterket, i tillegg til at man er fryktelig lei seg på vegne av alle andre..

Det har vært noen virkelig rare og tunge dager, men allerede nå er verden litt på vei videre..

Håper du har det bra under omstendighetene og finner tilbake til lysten og gleden snart <3

Mange tanker fra København

Ida

27.jul.2011 kl.17:03

julie:

Håper du har det bra under omstendighetene og finner tilbake til gleden og smilet etter disse tunge, triste dagene <3

Mange varme tanker fra Danmark

Skriv en ny kommentar

hits