IDA WORKOUT

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, jeg blir helt rørt over at dere 'bryr' dere så mye! Jeg setter virkelig stor pris på støtte fra dere som leser bloggen min, både dere jeg kjenner personlig, dere jeg 'kjenner' gjennom blogg og facebook, og dere som bare er innom en gang i blant! Så igjen, tusen takk for at dere er så snille...!

Det er helt sant som flere av dere er inne på, -Man kan godt bli fysisk frisk av en spiseforstyrrelse, men jeg tror at for veldig veldig mange som har har hatt problemer med dette, så vil tankene ligge på 'lur' i lang, lang tid, og kanskje tilogmed for alltid. Det er ikke for å 'ta motet' fra noen at jeg sier det, fordi det er fullt mulig å leve med dette og ha det bra! Men igjen, så vil det mest sannsynlig oppstå noen situasjoner i livet som på en eller annen måte trigger disse tankene. Og som også flere av dere er inne på, vil det som oftest være lurt å fjerne seg fra situasjonen hvis man kan. Men når det kommer til min situasjon så er dette 'livet' mitt. Ikke nødvendigvis dette med selve konkurranse delen, men det å være personlig trener, og det at jeg skal i gang med å utdanne meg innenfor ernæring. Så selv om fokuset kanskje har blitt for stort akkurat nå, så er dette en bransje jeg vil være i, og en livsstil jeg egentlig elsker! Så det er ingen tvil om at jeg kommer til å fortsette å kjempe for å finne balansen, sånn at jeg kan ha det bra midt oppi kropps, trenings og mat fokuset. For dette med selve konkurransen skulle jo egentlig bare være en morsom 'bonus' for min egen del, for å se hvor langt jeg kunne ta det. 

En av de tingene jeg brenner mest for er å kunne hjelpe jenter som nettopp sliter med lav selvtillit og spiseforstyrrelser i større eller mindre grad. Og det varmer meg helt inn i hjertet å få tilbakemeldinger om at jeg har hjulpet noen på veien til å føle seg bare litt bedre, litt sikrere på seg selv, og kanskje tilogmed litt mere glad! Men i siste ukene har jeg tenkt mye på 'Hvordan skal jeg kunne hjelpe andre, om jeg selv faller i..' Det er rart med det, at det er lettere å være der for andre enn for seg selv noen ganger! Uansett så har jeg faktisk kommet frem til at dette kanskje tilogmed gjør meg til en bedre PT, 'coach' og 'venninne' fordi jeg nettopp vet hvordan det er å være 'der' (eller 'her' om dere vil :-) i og med at jeg er litt 'her' akkurat nå..) Jeg vet hvordan det er å være på toppen, og jeg vet hvordan det er å være på bunnen. Også driver jeg å famler litt på veien mellom de to, -Men hvem gjør ikke det? 

Nå ble det langt her.. Men igjen, tusen, tusen takk for verdens fineste kommentarer, -dere er så BRA! 

Og jeg skal virkelig lese dem hundre ganger når humøret mangler...! Jeg VIL virkelig gjerne stå på den scenen om noen ganske få uker, både for min egen del, men faktisk mere enn noen gang for 'deres'! 

Og jeg vil aller helst gjøre det som den glade og energiske Ida'en som jeg jo egentlig er, så nå skal jeg virkelig prøve å ta mot til meg og fortsette dette med stil, -Og som en av dere sa, 'Gi Ana Og Mia et stort spark bak!'. Jeg måtte virkelig smile da jeg leste det :-)

♥ Jeg ønsker dere alle en kjempefin dag! ♥